Af uransagelige årsager har den internationale presse fuldstændigt fortiet store dele af Ahmadinejad dybt perverterede tale i FN den 26. september. Den var ellers ret opsigtsvækkende. En betænksom sjæl har imidlertid oversat en artikel fra The Jerusalem Post til norsk. Den handler netop om Ahmadinejads mere absurde rablerier i FNs generalforsamling og på Columbia University i New York. De dele, pressen ikke hæftede sig ved.
Men først et par citater fra talen i FN-bygningen. Den iranske præsident indledte med følgende bøn til Allah om at fremskynde genkomsten af den 12. imam:
Og så til artiklen på norsk fra The Jerusalem Post. Der er link til den engelske version nederst:
Av Caroline Glick – The Jerusalem Post - 28. September 2007
Under sitt besøk i New York i denne uken, gikk Irans president Mahmoud Ahmadinejad til angrep på hver eneste grunnleggende forutsetning som vestlig sivilisasjon bygger på. Ahmadinejad sendte ut sine angrep samtidig som han forherliget sin egen visjon om globalt islamsk herredømme.
De vestlige mediene, idet de nektet å ta notis av hans eksistensielle utfordring til den frie verden, konsentrerte sin dekning av hans besøk om hans utsagn vedrørende spesifikt vestlige politiske interesseområder; – hans avvisning av FNs sikkerhetsråds myndighet til å iverksette tiltak mot Irans lysskye atomvåpenprogram; – hans forsvar for palestinernes sak og Israels utslettelse; – hans benektelse av iransk støtte til terrorisme, og hans utfall mot USA ble godt dekket. Det ble også hans understrekning av at iranske kvinner nyter fulle rettigheter, og det at det ikke finnes homoseksuelle i Iran fikk kjempeoverskrifter.
Ahmadinejad ga to viktige taler denne uken – på Columbia-universitetet og i FNs hovedforsamling. Han benyttet begge talene til å fremsette sin visjon om et globalt islamsk herredømme. Og mens vestlige medier lette etter skjulte meninger og signaler om fredelige hensikter i ordene hans, var det faktisk slik at Ahmadinejad ved begge anledninger gjorde det helt klart at hans visjon om islamsk herredømme ikke på noen måte kan leve i sameksistens med vestlig sivilisasjon. Følgelig var Ahmadinejads utsagn ikke forhandlingsposisjoner. De var direkte følger av det verdenssyn han står for, og som sådanne er de ikke gjenstand for forhandlinger.
Ved Columbia-universitetet viet Ahmadinejad mesteparten av talen sin til en drøftelse av vitenskapens rolle i menneskelige sammenhenger. Mens mesteparten av mediedekningen dreiet seg om hans avvisning av å trekke tilbake oppfordringen om å utslette Israel, overså man hans hovedbudskap om at han forkaster folks rett til å være frie til selv å velge sine livsløp. Hans merknader om dette tema ble avfeid som ”forskrudde” eller ”uforståelige”, mens de egentlig var ingen av delene.
Som ”akademiker” sa Ahmadinejad at fra hans perspektiv er vitenskapens rolle å tjene islam, og at enhver vitenskap som ikke tjener islamske mål er moralsk fordervet. Som han sa det: ”Vitenskapen er lyset og vitenskapsmannen må være ren og from. Hvis menneskeheten oppnår det høyeste nivå av empirisk og åndelig kunnskap, mens dens lærde og vitenskapsmenn ikke er rene, da kan denne kunnskap ikke tjene menneskehetens interesser.” Idet han utdypet denne oppfatningen, hevdet han at vestlige vitenskapsmenn gjør tjeneste for korrumperte regjeringer som avviser islams rene og fromme vei, og de blir derfor utnyttet som formidlere av fordervelse.
I tråd med dette gikk Ahmadinejad direkte fra sitt anslag mot ikke-islamske vitenskapsmenn og regimer til et forsvar for Irans atomprogram. Budskapet var klart: Irans streben etter atomvåpen skjer i islams navn og er derfor naturlig legitim. For hans vedkommende ville det å nekte å tillate Iran å strebe etter atomvåpen være å anse som ensbetydende med et angrep på Allah.
I sin tale til FN utbroderte Ahmadinejad sine argumenter til fordel for islamsk overherredømme. Han hevdet at alle problemer i verden er konsekvenser av to forhold. Det første følger av hans oppfatning av historien etter Den Annen Verdenskrig: ”Krigens seierherrer tegnet veikartet for global dominans og utformet sin politikk, ikke på grunnlag av rettferdighet, men for å sikre seierherrenes interesser over de beseirede nasjoner.”
Den andre årsaken til verdens elendighet er stormaktenes avvisning av islam. Som han sa det: ”Den andre og viktigere faktor er enkelte stormakters likegyldighet overfor moral, guddommelige verdier, læren til profeter og pålegg fra den allmektige Allah …
Uheldigvis har de satt seg selv i Allahs stilling!”
Heldigvis for Ahmadinejad, vil denne ”fordervede” verdensorden snart bli feiet bort. Enten vil de ”fordervede” maktene; ”vende om fra veien med arroganse og lydighet mot Satan til veien med tro på Allah,” eller så; ”vil de samme kalamiteter som rammet folk i den fjerne fortid, ramme dem også.”
Som avslutning på sine merknader til FN lovet Ahmadinejad at; ”Uten tvil vil Den Lovede som er den endelige Frelser komme. Sammen med alle de troende, rettferdighetssøkende og velgjørere vil han opprette en lys fremtid og fylle verden med rettferdighet og skjønnhet. Dette er Allahs løfte og derfor vil det bli oppfylt.”
Det kunne hevdes at fordi Ahmadinejads ikke lyktes i å få sitt vestlige publikum til å oppfatte hans hovedbudskap, var hans besøk i Amerika mislykket. Det faktum at ingen medier følte det nødvendig å analysere hva han snakket om, kunne sees som et klart tegn på at ingen er interessert i å kjøpe det han selger. Men det er et farlig argument, fordi det går glipp av en grunnleggende sannhet.
Ahmadinejad er ikke interessert i å overtale den amerikanske regjeringen, eller endog flertallet av amerikanere til å konvertere til islam. Han er interessert i å overbevise tilhengerne av det totalitære islam, og mulige konvertitter, om at de er på den vinnende siden. Han er interessert i å demoralisere fiender av det totalitære islam innenfor den islamske verden og derved få dem til å oppgi enhver tanke på motstandskamp. I denne målsettingen er det ingen forskjell på ham og hans sunni motstykker i Saudi Arabia, al-Qaida, Det muslimske brorskap, Hamas eller deres søsterorganisasjoner over hele den islamske verden, eller endog i hele Vesten.
Over hele verden sprer islamske ideologer aggressivt sitt budskap om globalt herredømme. I moskeer, på Internet, på fjernsyn, i skoler, sykehus og fengsler, finner man islamske predikanter som propagerer det islamske herredømmets sak. Og utenom Iran, er det intet regime, heller ikke Saudi-regimet, som er immune mot trykket av dette budskapet.
Kanskje er den sentrale årsak til at budskapet fra Ahmadinejad, og fra de hundretusener av røster som gjentar hans lokketoner over hele verden, er så farlig, er at Den Frie Verden gjør så forbasket lite for å få frem sitt eget budskap. I stedet for å kjempe direkte mot den utfordringen som menn som Ahmadinejad og Osama bin Laden retter mot Vesten, leter Vesten etter måter hvorved de enten tar inn budskapet deres gjennom å lete frem punkter man kan være enig om, eller ved å vise at islamske imperialister ikke har noe å frykte fra Vesten.
Hovedområdet hvor Vesten søker å tekkes de islamske totalitære, er Palestina-saken. Det åpenbare håp er at man gjennom å støtte palestinerne, vil Vesten (inkludert Israel) bli i stand til å desarmere det som deres eliter anser for å være det viktigste naget som islamske imperialister nærer mot dem. Ved å gjøre dette overser de med forsett den grunnleggende usammenlignbarhet mellom det islamske verdenssyn og menneskelig frihet, det palestinske samfunns jihadistiske karakter og den instrumentelle bruk islamske totalitære gjør av den palestinske sak.
Siden den ble opprettet i 1994, har Den Palestinske Selvstyremyndighet, PA, vært en sentral formidler av jihadistisk, antisemittisk og antivestlig propaganda. Selv etter at Hamas tok kontrollen over Gazastripen i juni, har Fatah fortsatt med å konkurrere med Hamas om å være best i jihadistisk renhet. Dessuten, mens deres ledere blender vestlige og israelske ledere med fredspreik, opprettholder Fatahs medier og terrorledere bevegelsens støtte til terror og tilknytning til de politiske mål som er uforenlige med staten Israels fortsatte eksistens.
Hver dag berømmer Fatah-mediene PA-formann Mahmoud Abbas’ fastholdelse av den såkalte ”retten til tilbakevendelse” som, dersom den skulle bli iverksatt, ville ødelegge Israel som jødisk stat gjennom å oversvømme den med millioner av fiendtlige arabiske immigranter. Som Palestinian Media Watch dokumenterte, så publiserte Fatahs avis, Al-Hayat Al-Jedida mens Abbas var i møte med president Bush, artikler som fornektet enhver jødisk tilknytning til Jerusalem, og viste til israelske byer som Sderot, Beit She’an og Safed som ”bosettinger”. På det viset rapporterte avisen i sommer også at Fatah sendte gutter fra Judea og Samaria til en ”sommerleir” i Syria som kalles ”Tilbakevendingsleiren”.
Heller enn å kjempe mot Fatahs omfavnelse av jihad, slik det har vært praktisert overfor såkalte ”moderate” regimer i Saudi Arabia, Egypt og Pakistan, overser Bush-administrasjonen det i håp om at man ved å støtte palestinske terrorister som ikke er så altfor identifisert med jihad, vil man på en måte svekke tiltrekningen til jihad. Slik var det da President Bush, i sin tale til FNs hovedforsamling berømmet Fatahs ”moderate ledere, konvensjonelle ledere som arbeider for å bygge frie institusjoner som bekjemper terror og håndhever loven, og som følger opp sitt folks behov.”
Ikke bare lar palestinerne, som med overveldende flertall valgte Hamas i januar i fjor, være å støtte oppfatningene til Bush. Disse oppfatningene støttes ikke engang av hans allierte, så som Storbritannia, som skyver på for et vestlig engasjement av Hamas. Og siden Hamas er umulig å skjelne ideologisk fra andre jihadist-grupper, bør det ikke komme som noen overraskelse at Vestens vilje til å støtte palestinske jihadister, nødvendigvis gjør dem villige til å godta jihadister generelt.
Storbritannias forsvarsminister, Des Browne, klargjorde sitt standpunkt sist mandag da han argumenterte for å engasjere Taliban diplomatisk i Afghanistan. Ved å ta utgangspunkt i Palestina-spørsmålet sa Browne at: ”I Afghanistan vil Taliban på ett eller annet tidspunkt bli nødt til å involveres i fredsprosessen fordi de ikke kommer til å forsvinne mer enn jeg mistenker Hamas for å ville forsvinne fra Palestina.”
De islamske imperialistenes svar på den nye vestlige vilje til å engasjere Taliban ble gitt siste uken av Osama bin Laden. I en ny videotale som ble publisert på arabisk, urdu og engelsk, oppfordret han pakistanerne til å gå til jihad for å omstyrte den pro-vestlige, atomvæpnete regjeringen til den pakistanske president Pervez Musharraf.
Poenget med alt dette kunne ikke bli klarere, og Ahmadinejad fremhevet det ved enhver anledning. Den frie verden er i dag viklet inn i en ideologisk krig om sin egen overlevelse. Våre fiender – de være seg shia eller sunni – er tilhengere av en totalitær ideologi basert på islam som forteller dem at Allah ønsker å styre verden gjennom dem. Israel er en sentral front i denne krigen. Gitt den svake vestlige støtte til jødene, ser jihadistene et angrep på Israel som et strategisk verktøy for å undergrave Vestens ideologiske forsvarsverker og for å isolere dets støttespillere over hele verden.
Det som er saken er at det, bortsett fra sykelig selvopptatthet, er en grunn til at Vesten overser de farene den står foran. De vestlige mediene fortiet Ahmadinejads budskap akkurat slik de vedvarende har fortiet budskap fra bin Laden og Fatah gjennom årene, fordi vestlige mennesker har så vanskelig for å kunne tro at noen kunne ønske å bli værende i den islamske verden som fornekter menneskets ønske om frihet.
Men uansett hvor uskjønn en ideologi er, så får den tilhengere og makt i fraværet av reell konkurranse. Den eneste måten å sikre at jihadistenes demoniske oppfatninger blir knust, er gjennom høyrøstet forsvar for og fremholdelse av de grunnleggende prinsipper som Den Frie Verden er bygget på. Og Vesten har ikke engang begynt å ta opp den utfordringen.
Som resultat av dette har Vesten allerede gitt sine fiender to seirer. Vesten har demoralisert sine potensielle allierte i den islamske verden, og den har mislykkes i å samle sine egne folk for å forsvare seg selv. Til tross for hva Vesten liker å tro, forhandler ikke Ahmadinejad og hans allierte fra Ramallah til Waziristan, fra Gaza til Kandahar og Baghdad. De kjemper! Heller enn å overse dem og søke å finne en ikke-eksisterende felles plattform, må vi slå dem –først og fremst på ideenes slagmark.
“Without any doubt, the Promised One who is the final Savior and the last heavenly message will come. In the company of all believers, justice-seekers and bene-factors, he will establish the bright future and fill the world with justice and beauty. This is the promise of God, therefore it will be fulfilled. Let’s have a role in the fulfillment of all this glory and beauty.
Når den kendte tyske journalist og forfatter Günter Wallraff på mandag fejrer sin 65 års fødselsdag, så sker det under politibeskyttelse. En islamisk organisation Islam News Center, der menes at have forbindelser til terrornetværket al-Qaeda, har for nogle dage siden offentliggjort en trussel mod tyskeren på internettet og udråbt ham til at være ”islams fjende nummer et”.
De fire mennesker, der blev taget som gidsler onsdag, er frigivet. Taliban siger, at det var en fejl. Der var tale om to udlændinge og to afghanere.
The Suicide of Reason: Radical Islam’s Threat to the West, Lee Harris delivers a daring argument about the inherent conflict between Western civilization and Islamic fanaticism. Radical Islam, he argues, is not a social pathology or “failure to modernize,” but rather a robust, internally consistent social order.
En 33-årig gambianer blev i dag varetægtsfængslet for 28 dage i dommervagten på Frederiksberg for besiddelse af de præcist 3.984 gram kokain.
Han beskrives som høj og først i tyverne. Han talte flydende dansk, men var mørk i huden og med sort karseklippet hår.
Ved fyraften tog pigerne som vanligt ruten fra restauranten med dagens omsætning på 50.000 kroner for at aflevere den i en bankboks i Fiskergade. Her kom to unge mænd pludselig løbende, mens de råbte: ‘giv mig tasken, giv mig tasken’.
Den 50-årige Bo Brekke blev dræbt på sit eget kontor i den pakistanske by Lahore, da en mand marcherede ind og skød ham to gange i hovedet. Den arresterede er ifølge pakistansk politi tidligere næstkommanderende ved Frelsens Hærs hovedkvarter i Lahore, men blev angiveligt fyret af Bo Brekke efter økonomiske uoverensstemmelser.
Ugens helt er – eller burde utvivlsomt være – rektoren ved det amerikanske eliteuniversitet i New York, Columbia University, den 61-årige jurist Lee Bollinger. Mens debatten i USA i de forløbne uger har drejet sig om det rimelige i, at en repræsentant for et regime, der brutalt knægter ytringsfriheden – det drejer sig naturligvis om den iranske ministerpræsident Mahmoud Ahmadinejad – skal have lov til at udnytte den vestlige verdens tolerance til at udbrede sin hadske propaganda, har netop Columbia University taget tyren ved hornene. Under voldsomme protester fra medierne blev han inviteret til at deltage i en podiediskussion på universitetet.
) 
Seneste kommentarer