Norge: irakere er overrepræsenteret med 700 pct. i voldtægtssager

Antallet af voldtægter er seks gange større i Oslo end det er i New York. I Norge har man  det i Vesten så velkendte problem, at politikerne tøver med at fortælle befolkningen sandheden om den muslimske racisme, indvandrerne udsætter os for, men problemet er mindre hos broderfolket end i så mange andre lande. Eksempelvis er statistikkerne relativt ofte opdelt efter national oprindelse. En artikel fra den uafhængige norske tænketank, Human Rights Service gennemgår de tal, der findes. Den er skrevet af journalist og dr.phil., Jens Tomas Anfindsen. Her er nogle citater:

Kvinner voldtas som aldri før. I juni i fjor slo riksadvokat Tor-Aksel Busch “voldtektsalarm”: halvparten av alle voldtektstiltalte går fri. I desember samme år kunne Aftenposten melde at voldtektsmottaket ved Oslo legevakt inntil da hadde behandlet nesten 300 kvinner. Året før var det 224. Og tallene har økt betydelig over flere år. Sett i forhold til antall innbyggere er det registrerte antall voldtekter ved mottaket i Oslo nå seks ganger høyere enn det som registreres i New York.

Og videre:

I et nøtteskall er saken simpelthen at tallene for 2004 ligner dem man fant for året 2000. Nærmere bestemt viser de at 50 % av anmeldte gjerningsmenn i 2004 hadde ikke-vestlig landbakgrunn. Til sammenligning utgjorde ikke-vestlige innvandrere 17,6 % av Oslos befolkning det året. Vi finner altså her en overrepresentasjon av ikke-vestlige innvandrere på nesten 200 % sett i forhold til deres befolkningstall.

Særlig påfallende er det her at 20 % av overgriperne er fra Midtøsten og 20 % fra Afrika, hvorav overgripere fra Irak og Somalia utgjør de største gruppene. Nå er det vanskelig å regne ut presis hvor stor overrepresentasjon man finner for menn med landbakgrunn i Midtøsten generelt, for i motsetning til politiet opererer ikke Statistisk sentralbyrå (SSB) med noen egen befolkningskategori for Midtøsten (som de heller lar inngå i den større kategorien Asia), og derfor vet vi ikke hvor mange mennesker fra Midtøsten som var bosatt i Oslo i 2004. Ser man derimot på mennesker med landbakgrunn fra Irak, den største enkeltgruppen av ikke-norske overgripere overhode, finner vi at irakere utgjorde hele 8 % av det totale antall overgripere, samtidig som irakere bare utgjorde 0,9 % av byens innbyggere. Dette er en overrepresentasjon på mer enn 700 %, og man spør seg hvordan noe slikt overhode er mulig.

Tilsvarende utgjorde afrikanere bare 3,7 % av Oslos innbyggere, mens de gjorde regning for rundt 20% av byens anmeldte overgrep – en overrepresentasjon på godt over 400% [2].

Det er verdt å merke seg at selv om den prosentvise andelen av ikke-vestlige gjerningsmenn var noe lavere i 2004 enn i 2000, var andelen norske overgripere ganske stabil i de to periodene – henholdsvis på 35 % og 36,4 %. Dette skyldes at andelen ikke-norske, europeiske gjerningsmenn har steget frem mot 2004. På bakgrunn av 2004-rapporten kan det se ut til at dette har sammenheng med at en stadig større andel ofre har landbakgrunn i Øst-Europa og er tilknyttet det organiserte prostitusjonsmiljøet.

Hvem er det som voldtas?

Tallene er ikke mindre oppsiktsvekkende når det gjelder den etniske sammensetningen blant kvinner som anmelder voldtekt. Mens 20 % av kvinnene som leverte inn anmeldelse for voldtekt i Oslo i året 2000 var av ikke-vestlig opprinnelse, var hele 80 % norske. Så mens to tredjedeler av alle som ble anmeldt for voldtekt det året var ikke-vestlige menn, var 80 % av dem som leverte anmeldelse vestlige kvinner. I 2004 er denne skjevheten blitt noe mindre; da var 66 % av ofrene etnisk norske og 50 % av overgriperne ikke-vestlige. Likevel er den representative skjevheten her formidabel. På den ene siden forteller dette – i den grad tallene gjenspeiler virkeligheten – at innvandrerkvinner er enda mer utsatt for seksuelle overgrep enn hva norske kvinner er. På den annen side vitner disse tallene også om at norske kvinner helt uforholdsmessig ofte utsettes for seksuelle overgrep fra innvandrere.

Få tallene på bordet!

Den unisone og øredøvende stillhet som presse og politikere har utvist i forbindelse med de funn som Oslo-politiets siste rapport legger for dagen, virker betenkelig, særlig sett i lys av at den siste rapporten effektivt avliver enhver ønsketenkning om at rapporten av 2001 ikke skulle være representativ. I 2001, den gang politiets rapport gav opphav til i hvert fall en viss bevegelse i den offentlige diskurs, falt den vel dristigste politiske kommentaren i sakens anledning fra Odd Einar Dørum, som da var opposisjonspolitiker: ”Få tallene på bordet. En drittsekk er en drittsekk, uansett hudfarge”, tordnet Dørum i et intervju i Dagbladet (07.09.01).

Vel seks uker senere kom Dørum inn i Bondevik-II-regjeringen, der han satt som justisminister frem til oktober 2005. Men verken fra Dørum eller noe annet medlem av den regjeringen ble det tatt noe politisk initiativ for å ”få tallene på bordet”, og så vidt undertegnede erfarer, ble det aldri tatt noe politisk initiativ som respons på tallene fra politiets 2004-rapport.

Sverige og Danmark er også nævnt. Om os hedder det:

Statistikk fra Danmark bekrefter de samme tendensene. I 2001 tilhørte 68 % av alle voldtektsdømte i Danmark en etnisk minoritetsgruppe. Et spesielt interessant funn ved den danske statistikken er at den viser at selv når man tar høyde for sosiale faktorer som arbeidsløshet og fattigdom, så er innvandrere likevel betydelig overrepresentert i forhold til den danske befolkningen i tilsvarende omstendigheter. – For øvrig har Danmarks justisminister nå fått vedtatt en gjeninnføring av etnifisert kriminalitetsstatistikk f.o.m. 2007, så om et års tid vil det trolig foreligge meget grundige, offisielle tall fra Danmark.

Artiklen, som man ikke kan yde retfærdighed ved blot at gengive citater eller lave et resume slutter således:

Etter at nyheten brast i desember i fjor, om at Oslo, representativt sett, behandler mer enn seks ganger så mange voldtektsofre som New York, publiserte Fjordman en artikkel på The Brussels Journal under tittelen ”Raped in Oslo”. Artikkelen tok for seg de nye tallene fra Oslo legevakt, samtidig som den refererte tilbake til politiets undersøkelse av år 2000 og Odd Einar Dørums påfølgende unnfallenhet overfor problemet i hans tid som justisminister. Denne artikkelen er i skrivende stund lest av 29.259 personer, og tallet stiger stadig. Vi snakker her faktisk om en informasjonsutbredelse som er betydelig nok til at det gjør internasjonal skade på Norges renommé.

Jeg kan kun opfordre til, at man går ind på Human Rights Service’s hjemmeside og læser hele artiklen, for jeg mener ikke det er tilrådeligt, at jeg selv arbejder mere med de informationer, Anfindsen kommer med. Link HER.

Jeg risikerer bare at komme til at skrive, hvad jeg i virkeligheden tænker. Man kan jo godt i vrede komme til at fyre noget af, der er mere skarpt end hvad der er dækning for i ens generelle holdninger til muslimer og islam.

Og de er for mit vedkommende ikke særligt positive i forvejen.

Jeg tænker navnlig på de hundredevis af irakere, som præster m.fl. vil have at Danmark skal give opholdstilladelse til. De burde tvinges til at stille deres egne børn, børnebørn m.fl. til rådighed for integrationen. Så kan irakerne øve jo sig på præsternes teenage-døtre.  

Nej, jeg må hellere holde her…